I forrige blogg la jeg frem to av grunnene til at det ble lite videregående på meg, her er en til.
I lange perioder slet jeg med søvnproblemer. I begynnelsen fikk jeg ikke sove, men så ble det slik at jeg sovnet lett og kunne sove inn i evigheten. Jeg ‘«våknet’» flere ganger hver natt og gikk ofte ut av sengen uten å huske det dagen etter.
Jeg merket det som regel når jeg våknet av at jeg satt på do eller våknet opp et annet sted i huset. Noen ganger våknet jeg av at jeg hadde på meg, eller ikke på meg, noe annet enn det jeg la meg med. Jeg pleide ofte å sove til andre kom hjem fra jobb, selv om jeg hadde lagt meg før midnatt kvelden før.
De gangene jeg faktisk hørte klokka, og gikk på skolen, endte jeg som regel opp med å sovne på bussen, og så i timene. Ikke bra i det hele tatt, og følelsen av å ikke være sjefen over seg selv, var forferdelig.
Nå er jeg heldigvis blitt kvitt det verste og kan si at jeg har et liv igjen, men jeg våkner fortsatt minst en gang hver natt. Forskjellen er at jeg nå er ved bevissthet og vet når jeg går på do eller legger meg til å sove videre på sofaen. Nå er jeg klar til å gå på skole igjen.
Etter at jeg traff kjæresten, har også sovehjertet mitt blitt mindre. Det har hendt utallige ganger at jeg har stått opp sammen med ham halv 7, selv om jeg ikke har en eneste plan for dagen. Etter at jeg traff ham, har jeg også kunnet gi fra meg tittelen rareste sovepersonlighet til en mer verdig vinner.
Han går ikke i søvne som jeg gjorde, men rett etter at Jon Blund har vært innom, forsvinner han rett til planeten Pandora. Han har ingen anelse om hva kroppen som ligger igjen driver med. Han tror han ligger fint på sin side av sengen, når han i virkeligheten har kapret store deler av min side også.
Jeg liker veldig godt å sovne i fosterstilling helt på kanten av sengen, men de gangene jeg vil snu meg rundt, kan jeg ikke bare slenge meg over slik man vanligvis ville gjort. Jeg må snu meg på stedet. De gangene jeg vil ligge på ryggen, hender det at det ikke en gang er plass til begge skuldrene mine på madrassen.
Dermed er jeg pent nødt til å dytte bort 70 kilo dødvekt, helst uten å vekke ham.
Det er heller ikke sjeldent at jeg våkner av kulde, fordi sniken har snappet til seg varmekilden min og laget rullekebab av seg selv. Han husker selvfølgelig ingenting av dette heller. (En-gang-i-uken-snorkingen er oppi dette så lite plagsom at det bare får en parentes.)
Og så snakker han i søvne også, og det er faktisk kjempefestlig! Jeg ligger og venter på at søvnen skal ta meg når han plutselig sier noe helt uforståelig. Jeg prøver først å tolke hva han mener (nærmest umulig) før jeg spør ham hva han mente. Hvis han i det hele tatt svarer, kommer enda en halvsetning med ord som ikke gir noen som helst mening uansett hvor mye jeg reflekterer det.
Hver gang prøver jeg for harde livet å huske hva han sa slik at jeg kan spør ham neste dag. I alle tilfellene, utenom ett, har jeg glemt helt hva han sa. Dette er også det eneste tilfellet han har greidd å brygge en hel setning, så det kan ha en viss sammenheng med hvorfor minnet ikke forsvant fra meg like fort som det pleier. «Det ligner på en rogalandsbunad,» sa han.
Disse historiene leder meg til et par spørsmål. Hva er det egentlig som foregår når man sover? Hvorfor oppfører noen seg så rart? Hvordan fikk jeg i det hele tatt til å vandre rundt uten å skade meg selv? (Eller, jeg har falt ned av stigen opp til sengen to ganger (den ene ganske nylig) uten å ha et aldri så lite glimt av hva som skjedde.) Hvordan greier noen å prate i søvne? Hva er det som gjør at folk blir søvndivaer? Og hvordan har det seg at folk flest snur seg helt ubevisst rundt i sengen når de sover?
Jeg er ikke særlig belest på temaet, men leste en gang et sted at alle, uten unntak, drømmer. Så hvordan har det seg at mange påstår at de aldri gjør det? Hvorfor husker vi det ikke? Og ikke minst, hvorfor våkner vi rett før høydepunktet i drømmen? Det er så vanvittig irriterende!
Jeg kjenner at jeg vil lese mer om saken, selv om jeg vet at mye angående søvn, oppførsel og drømmer fortsatt er et mysterium for de som får betalt for å gruble på det.
