I dag braker det løs. Tiden jeg har drømt om så lenge jeg kan huske, der det er jeg som får den store æren av å dele ut russekort til drittunger og ikke motsatt. Jeg skulle få en egen rød bukse, som jeg kunne skrive og tegne alt jeg ville på. Dessuten skulle jeg bli eliteruss, og dermed basta.
Som vanlig blir det ikke helt som jeg har forestilt meg. Nå har det seg jo sånn at jeg ikke går på skole, men jeg får likevel være russ. Sånn er det nemlig nå, så lenge man hører til en utdanning, og har eksamen. Mange vil si at dette er rart og feil i forhold til tradisjonen, og det er jeg selvfølgelig helt enig i.
Men på den annen side er ikke en russefeiring helt det samme som en graduation. En russefeiring kan være så mye mer. Ser man på den typiske situasjonen til russen finnes det flere felles faktorer; man er ung, myndig, liker å feste, vil gjøre sprøe ting, nyte livet, har relativt lite forpliktelser og en strålende fremtid i vente. Er ikke det noe å feire da? Dessuten har disse norske tradisjonene en meget stor tendens til å forandre seg og dabbe mer og mer av.
En ting som fortsatt gjelder for feiringen er å ta flatt av, uten dårlig samvittighet. Når har man ellers en grunn til å løpe rundt naken, leke guide på bussen, betale med tomflasker, prate med statuer, kidnappe andre, kysse politiet og drikke seg helseløs i ukedager uten å bli stemplet som alkoholiker? Alle har vel en pitteliten drøm om å gjøre noen av disse tingene, og med den rette buksa på får man plutselig skryt for det også. Ikke rart at det er populært.
For min del blir det en roligere feiring enn det jeg planla som 14 åring. Kall meg gjerne kjedelig, men det er bare så vidt jeg gidder å være gal ungdom i en hel måned. Jeg har buksa mi, kortene mine og muligheten til å være med på ting, men jeg tror det stopper der. Jeg er jo ikke på skolen og får ikke tatt ‘forstyrr undervisningen’ eller ‘drit deg ut i kantina’ knutene, og jeg tåler ikke å drikke flere dager i strekk heller. Noe blir det, men ikke fullstendig patriotisk. Jeg har tross alt ikke fullt og helt fortjent buksa mi.
Nå kan jeg ikke snakke for andre rødbukser her, men jeg tror at mange har intensjoner om å slippe seg ordentlig løs og gå på solstråler og vannet den neste måneden. De kommer til å fremstå som idioter, plage livet av folk, bli stalket av ustyrlige barn, lage masse bråk, kanskje gjøre et par lovbrudd, ødelegge leveren og konkludere med at det hele var den beste tiden i deres liv.
Selv om russen kanskje bryr seg aller mest om seg selv, vet jeg at de fleste har grenser. Vi har tidligere både sett og hørt om uskyldig russemorro som utviklet seg til å bli alvorlig tramping på andre mennesker. Det er ikke lange vegen å gå før det ikke er noe morsomt lengre, men for resten av folket er det viktig å forstå at dette ikke gjelder alle. Dumme ting har skjedd, men jeg tror dagens Rogalandsruss er godt informert om at det er strengt forbudt å for eksempel kle av noen mot deres vilje og binde dem fast sånn.
Da gjenstår bare de siste forberedelsene før de rødkledde inntar byen for å finne på sprell. Kjære alle som fnyser av tanken; tenk litt på hvordan det var å være kalv, og trekk litt på smilebåndet om dere ser noen med ski på polet. La dem holde på, de prøver bare å skape seg minner de kan le av når de blir eldre. Kjære dere med barn: pass godt på dem, og ha dem i bånd på 17. mai om nødvendig. Og kjære medruss: ha det best!
