Jeg er helt hekta
på dokumentarer/realityserier om mennesker som vil forandre seg eller som har en case og prøver å leve med det. Skjeldne sykdommer, Unge Mødre, livsstilsomlegging, bli ny, you name it og jeg kommer til å like det. Derav ble det ganske naturlig å sette seg foran tven onsdagen FEM-serien «Skjønnhetens stygge ansikt» viste første episode.
I dokumentarserien forteller (og kler av seg for å vise) misfornøyde pasienter om hvor misfornøyde de er med inngrepet de fikk og alt som gikk galt. Til slutt får de fikset opp feilene. Inni mellom kommer det små innslag der tv-teamet tester ut diverse scenario og påstander vedrørende temaet. Et tilfelle var en falsk stand der to skuespillere ga seg ut for å være leger og tilba billige operasjoner. Ikke overraskende signerte et stort, desperat flertall uten å sjekke hva de egentlig ga seg ut på.
En av tingene som
gjentas er hvor vanlig det har blitt å ta plastiske operasjoner. Kanskje ennå ikke her til lands, men andre steder skal det visst nok være like vanlig som å gå til frisøren. Der igjen ser man hvor stort restylane allerede har blitt blant norske kjendiser.
Personlig tror jeg «trenden» vil komme mer og mer til oss vanlige også. For eksempel har et par jenter i klassen, i en alder av seksten år, allerede store silikonplaner. Jeg husker jeg sa det samme da jeg var fjorten, men det dabbet av da jeg noen års ekstra perspektiv og pubertet. Det virket liksom så lett.
Og jeg tror det
er lett også. Eller blir lettere og lettere, til tross for at en hver operasjon kan ha komplikasjoner og få store konsekvenser. Men er det noe man vil nok kommer ofte konsekvenser hakket lenger bak i prioriteringskøen. Det er egentlig litt rart det der med silikon.
For i følge flere statistikker (fra blant annet manneblader) er runde og faste pupper det som er best likt og mest ønsket. Likevel, når noen tar silikon, så ender de opp med to trillrunde baller med et stort mellomrom mellom. Man skulle jo trodd at det som skulle oppnås ville være litt nærmere idealet og litt mindre overdrivelse. Det er ikke akkurat pent å se ut som du har rumpa foran.
Men det er akkurat
det meningen min om silikon og plastisk kirurgi bytter litt retning. Jeg syns det er tåpelig å operere i ett sett, fikse litt her og litt der bare for å, ja? Men jeg skjønner godt at mange velger å ta steget. Det er jo et veldig greit verktøy om man føler det er noe så galt med utseendet sitt at det går utover selvbildet, eller om man har fått barn og ikke føler seg som seg selv lenger.
Da er det på en måte mer greit å ta steget og gjøre noe bra for seg selv. Men da bør det stoppe der. Heidi Montag, Kattekvinnen, Donnatella Versace, MJ og Dolly Parton burde være skrekkeksempler for alle.
