Det er med en viss overdrivelse jeg skriver innleggene mine. Selv om jeg skriver at jeg ikke gleder meg spesielt til jul, betyr ikke det at jeg hater høytiden intenst og går rundt og brenner juletrær.
Jeg har kost meg i julen jeg. Hygget meg med familien min, bakt hele fire slag, pyntet treet og kjøpt best mulig julegaver til mine kjære. Å jobbe på julaften var en lettelse, da tålmodigheten min fortsatt oppfører seg som et lite barns når det kommer til å få tillatelse til å gå berserk på hemmelighetene under grantreet.
Egentlig hadde jeg tenkt å ha en superproduktiv romjul, men julen var så fort over at jeg bestemte meg for å la den vare litt lenger.
Tidligere har romjulen vært en tomtid for meg, ventetiden frem til nyttår. For jeg elsker nyttår nemlig. Ikke bare feiringen, men også starten på det nye året som kommer. Et nytt år å leve på, prøve å få til noe bra og en ny start. Det nye året er en fin måte å markere hva enn du vil at skal begynne, eller slutte.
Nyttårsforsetter er i vinden hvert år. Er det vits å sette seg mål for året, når man ser tilbake på hvor raskt de ble glemt året før? Hvorfor skal ting gå bedre i det nye året når det ikke gjorde det da du prøvde i september?
Personlig er jeg en stor fan av nyttårsforsetter, selv om et par av løftene i fortiden gikk i dass, og selv om jeg klarte å slutte å røyke i oktober. Jeg liker bare tanken på å entre noe nytt med nye tanker og nye mål, selv om man er i akkurat samme livssituasjon som før. Det er fint å ha en fast tid i året der alle kan (og på en måte blir oppfordret til å) gi seg selv en ny sjanse til å gjøre ting slik man mener er rett for en.
Et av mine forsetter dette året er å fortsette å holde meg borte fra kreftpinnene, og det regner jeg med å klare fint. Et annet, som også er en av grunnene til å gi opp røyken, er å bli en jogger. En som jogger og jogger og jogger, og har så god kondis at det tar evigheter for ham å bli sliten.
Kondisen forbedret seg nesten med det samme, fra 1,5 løpeminutt til 25 i strekk, men jeg vil pushe mer. Jeg er lei av å bli sliten bare av å løpe til bussen. Og når jeg endelig får lappen, som er et annet mål, vil jeg kunne løpe meg til en bedre gymkarakter det siste halvåret. Jeg vil ikke at den skal trekke ned arbeidet jeg har lagt ned i skolen (som for så vidt var et av forsettene i fjor).
Jeg fikk til flere av forsettene i fjor. Uten at det skal virke som jeg skryter, føler jeg meg som en forbedret person og en bedre venn enn jeg var før. Det har det kommet mye godt ut av. Selv om jeg liker tanken på «nytt år, nye muligheter’», vet jeg at det kan gå når som helst på året. Man må bare bestemme seg, og ha troen på seg selv.
Du kan det du vil, selv om ting og mennesker går i mot deg. Du kan bestemme hvordan du vil være mot andre, hvordan du vil se ut, hva du skal fylle hverdagen din med og hva du vil oppnå. Jeg ønsker med dette alle sammen et godt nytt år og lykke til med alt dere vil få til i det nye året som kommer. Og husk, selv om du går feil veg en dag, er det ikke vits å gi opp! Alle kan hvis de vil.
