Mamma har alltid vært sånn at hun på død og liv ikke skal fortelle hva hun har stemt. Jeg skjønte det aldri. Om hun sa et parti, så ville jeg uansett aldri fattet hva det betydde, og om hun løy, hadde jeg uansett trodd henne.
Men nå skjønner jeg litt, og hun har fortsatt. Ikke bare er det hemmelig, men hun har bevisst plaget meg med å si A i ny og ne, men aldri B. Far også holdt det hemmelig. Jeg tror ikke han egentlig bryr seg, men han vil ikke være den som forteller noe når han ikke får høre andres hemmeligheter.
Nå skjønner jeg jo litt hvorfor. Å holde det hemmelig kan potensielt ha holdt husfreden i ganske mange år. Men egentlig tror jeg ikke det ville skapt store levenet, bare sagt det til hverandre uten å diskutere videre. Dessuten tror jeg de stemmer samme farge, og kanskje samme parti også, siden de har de samme verdiene, interessene og samme livssituasjon.
Jeg spurte henne hvorfor hun aldri ville si det, og hun svarte at hun ikke er en politisk person, så det er ikke så viktig. Det er jo for så vidt greit, men hun kunne jo sagt det til far, og eventuelt løyet til meg.
Jeg og kjæresten har delt hva vi har stemt, ikke det samme, og ikke enige, men det går så fint så. Jeg stemte det samme som ham på Fylkestingvalget. Den dagen var en vakker dag, den, da jeg skjønte at fylkestingvalg, kommunevalg og stortingsvalg var tre helt forskjellige ting! Hvorfor har ingen forklart meg det før? Skjønner godt at klassekameratene mine var helt blanke og bare tok en lapp på skolevalget.
Jeg har bare hørt: lister, listene, stryke, skrive på og ikke skjønt en dritt. En gang jeg spurte mamma, sa hun bare: det er sånn du kan stryke og skrive på navn. Ok? Og hvorfor vil jeg det?
Men det var da jeg spurte en representant på en stand om å forklare meg, at jeg forstod. Det var jo genialt! Nå kunne jeg endelig bestemme meg. Som takk for hjelpen, og med det i bakhodet at jeg ga en bitteliten liten stemme til partiet med personstemmen min, fikk han og et par andre jeg liker i partiet hans, igjen av meg i valget. Og selv om partiet jeg endte opp med ikke fikk noen representanter inn i det hele tatt, stakkar, ble jeg kjempefornøyd med valget likevel.
Jeg var nemlig gjennom utallige valgomater på nettet for å finne partiet som passet for meg. Noe dritt var det egentlig, for det kom så an på spørsmålene, og vinnerpartiet mitt varierte fra en til annen. Men høyt var likevel alltid Miljøpartiet de grønne, og det ble det.
Jeg føler jeg kan si det uten at noen slår meg ned for å ha feil politisk syn. Sånn det er i dag mener ikke Miljøpartiet så forferdelig mye mer enn at vi må gjøre mer for kloden, og det er det ikke mye feil med. Så sånn sett er det et perfekt parti for folk som ikke finner frem i jungelen, fordi det alltid er et og annet de er totalt uenige med partiene om.
Men på den annen side så gjør det også at de ennå ikke kan styre alene. Men er derimot en utmerket samarbeidspartner og er der for å styre de andre partiene på riktig veg, og inn i fremtiden.
Synd de ikke fikk en representant inn i år, men de har hatt en fin start i alle fall, og jeg håper at de senere vil legge inn litt planer for skole og andre ting som folk trenger i valgplanene. I mellomtiden får liten ligge på de andre grønne partiene og at de går godt sammen med storvinneren Høyre.
