Til eksamen altså, de store og viktige timene tilbrakt i håp om å imponere nok til å bestå.
Ruset på Moderismen og Det moderne prosjekt i Europa møtte jeg opp på første eksamen med relativt god selvtillit. Jeg hadde tatt med meg notene jeg hadde brukt flere timer på, printede ark, power pointer fra læreren og ble nærmere paff da jeg fikk oppgavearket.
Det var liten om ingen sammenheng mellom norskboken og oppgavene som lå foran meg. Var alle lesetimene bortkastet tid? Jeg begynte ritualet med å krysse ut oppgave jeg ikke engang hadde skrevet om jeg hadde et skytevåpen mot halsen og endte opp med en kåserioppgave om språkutvikling og eldre; en oppgave der jeg ikke trengte en eneste kilde og aldri hadde behøvd å åpne læreboken.
Kåserisjangeren føler jeg meg relativt trygg på gikk ut der i fra med hodet hevet og flere kilo motivasjon i sekken. Jeg har lest litt på andres besvarelser og har tatt meg til rette med at det jeg leverte i alle fall var over middels. Nå gjenstår det bare å se hva jeg får, det er som kjent ikke alle som setter like stor pris på å lese det jeg skriver.
Vel hjemme pakket jeg ut den oppsamlede motivasjonen og konsentrerte meg om det jeg egentlig leste til: norsk muntlig. Her er opplegget at du skal kunne mest mulig, møte opp, få tildelt en oppgave og deretter komme inn med et gjennomtenkt, engasjerende og kunnskapsrikt foredrag etter 30 minutter.
Foredraget skal også vare i ca 30 minutter. Altså for hvert minutt med forberedelsestid skal du komme opp ett minutts fornuftig og faglig tale. Ikke akkurat enkelt, og dessuten helt på trynet i forhold til hvordan det ville vært om man hadde en stor presentasjon på jobben.
Til tross for denne fantastiske motivasjonen fortsatte jeg å lese med en innstilling som sa at det kom til å gå rett i vasken. Ikke uventet gjorde det det også, men ikke grunnet det umenneskelige opplegget. Jeg ble slått ut av menneskelige opplegg, synet mitt gikk rett i vasken.
Dere som har følgt meg fra starten husker kanskje at jeg skrev i det første innlegget at jeg hadde brukt linsene i 6 mnd i strekk og fikk kjeft av optikeren? Jo altså, siden da har jeg vært flink pike. Jeg har skiftet ut linsene, vasket dem og tatt de av som jeg skulle, likevel, da jeg i helgen før muntlig skulle ta på meg et par nye oppstod det komplikasjoner.
De var ubehagelige og føltes rare, men naiv (eller optimistisk som optimismene liker å si) som jeg er kategoriserte jeg den uskyldige svien som en bagatell. Etter et par dager med gniing, gråting, blindhet, lysskyhet og derfor minimalt minimalt med lesing bestemte jeg meg for å droppe eksamen og heller stille opp på jobb. Joda, det var surt å gå glipp av eksamen, men smertene fra de sprutrøde og til tider sammenklistrede øynene mine overdøvet den dårlige samvittigheten.
Til tross for at jeg syntes iherdig synd på meg selv der jeg lå, innså jeg hvor synd det hadde vært for resten av avgangselevene om noe sånt hadde hendt dem. Jeg er jo privatist, og har valgt selv å ha eksamen. Det betyr også at jeg har muligheten til å selv velge når jeg vil ha den og kan droppe den uten at det skaper noen videre komplikasjoner.
Hadde en ikke-privatist fått ørebetennelse mitt i eksamen kunne hele korthuset rast for dem. De har lest, kanskje brukt russetiden på å bekymre seg og stresser som gale for å komme gjennom opptil fire eksamener i vidt forskjellige fag.
Etter legebesøket kom jeg meg jeg, og fikk møtt opp til min siste skriftlige. Det må nevnes at også her var oppgavene på grensen til å gi en hver angst og skrivesperre for flere måneder. «Les to tekster du ikke forstår og sammenlign dem, for all del ikke bom på oppgaven eller sjangeren som ikke er oppgitt».
En liten øyebetennelse forsvinner heldigvis på et par dager om man får de rette medikamentene, så om man har gått glipp av en eksamen har man i det minste en liten sjanse om å rekke neste tur i ilden. Men en kroppslig skavank som gjør deg ikke-fungerende og som ikke går bort på de dagene du har, vil kunne gjøre store ødeleggelser for deg.
Det er da man må begynne å kikke litt på systemet. Ja, oppgavene er i de fleste sine øyne håpløse og det er altfor mye press rundt eksamen. Den norske stilen er i ferd med å bli utdatert og det er et problem at russetid og eksamenstid overlapper hverandre sånn som de gjør.
Tilslutt skulle jeg gjerne likt å sett at de som bestemmer tenker litt over plasseringene og mellomrommene mellom hver eksamen. Et par dager? Kom an! Er man skikkelig syk kan det være vanskelig å bli frisk på den tiden, og om man er frisk er det uten tvil vanskelig å omstille seg fra alt stoffet fra den ene eksamenen og over til å føle seg utlest og forberedt til neste.
Det er jo ikke sånn det fungerer i det virkelig liv, så hvorfor i all verden skal skolen være sånn? Det er altfor mye feil ute å går her, man skulle nesten tro at det var meningen at elevene skal stryke.
