For en ukes tid
siden hadde jeg et lite hulrom i timeplanen. Kald og trett som jeg var, og uten mulighet til å reise hjem, tok jeg meg en tur til Brun og Blid. Egentlig hadde jeg ingen intensjoner om å donere penger til kjeden, men kastet på en 10 kroning bare sånn at arbeiderne utenfor i det minste trodde jeg skulle ta sol.
Jeg tar ikke sol, aldri, ever. Så da solariumet skrudde seg på, la jeg meg ned fullt påkledd og nøt de 3 minuttene jeg fikk for prisen. Ikke overraskende sovnet jeg etter at solariumet skrudde seg av, og lå der i en time som en annen landstryker.
Jeg får ofte spørsmål
om hvorfor jeg ikke tar sol, og svaret er enkelt. Jeg blir ikke brun og gidder ikke tømme kontoen for å noen gang bli det heller. Dessuten har jeg fått komplimenter for min hvite hud, selv om de samme personene også sier: «ååå jeg er så hvit» eller bruker frasen «brun og fin». I mine øyne blir man ikke automatisk pen om man er brun, det kan være akkurat like fint å være blek, slik vi naturlig er her i Norden.
Men jeg har ikke mange likemenn på rundt min alder. De fleste i klassen og egentlig et stort flertall av alle jeg kjenner, tar sol ofte eller jevnlig. Nordmenn liker å strekke seg ut i solen om sommeren og mange liker også solsimulatoren om vinteren. De fleste legger seg i boksen for å bli brune, men mange har bemerket hvor deilig det er å bare ligge der når de savner solen om vinteren.
Så for researchens
skyld tok en solglad venninne meg tilbake til den blå solen. På veggen hang et ark der det stod at man ikke burde ta mer enn 6 minutter første gang og øke med max 2 minutter hver uke. Veldig realistisk med andre ord.
Jeg la meg ned, uten noen som helst forhåpning om å få farge, og talte sekunder. Etter 12 minutter tok jeg en kikk i speilet. Jo da farge, blå diverse steder i ansiktet, brune prikker i hele ansiktet og svære røde merker på ryggen. Venninna kom ut like brun og fin som hun var da hun gikk inn og sa: «det er jo for du ikke beveget deg underveis», som om det var en selvfølge.
En annen ting som
stod på arket var at helsedirektoratet ikke anbefaler bruk av solsengene for personer under 18 år. Det har vært snakk om 18-års aldersgrense på solarium, men foreløpig er det bare en svak anbefaling. Ingen mindreårig som vil sole seg bryr seg om anbefalinger fra en organisasjon de knapt har hørt om.
Når det gjelder gjennomførelsen av innføringen, blir det heller problematisk. 18-årsgrensen er jo en fin tanke når en tenker på kreft, tidlig aldring og et knippe andre risikoer, men det er en hel del vanskeligere i praksis. Skal alle solsentere bli betjente? Eller skal kjedene bruke flere millioner på en slags elektronisk identifisering før man får lov å gå inn?
Mine kilder (på facebook) er stort sett enige om at en 18-årsgrense kunne vært et tiltak, men en 16-årsgrense er mer riktig. Folk må få bestemme selv hva de vil utsette kroppen sin for, selv om de ikke er myndige. Dessuten finnes det utrolig mange måter å gi seg selv helseskader, som ikke har aldersgrense i det hele tatt.
Det helsedirektoratet
egentlig prøver å unngå, er vel overdreven soling (etter at det ser ut som kampen om overdreven fedme er lagt på hylla for en liten stund). En 18-årsgrense ville ikke hjulpet solavhengige over 18, og ville ødelagt en god del for de under 18 som ikke er solavhengige, men bare liker å slappe av i blålyset og få litt energi og D-vitaminer som de sier.
For å ikke snakke om krise i fjortissverdenen. Hele tiltaket virker per i dag ikke gjennomførbart. Det må være foreldrenes ansvar om barnet deres ser ut som en stekt biff med bretagnesaus, på samme måte som at det er deres ansvar om barnet avhengig av noe annet. Og så kan de over 18 fortsette å gjøre som de vil med både solarium og alt annet som er oppgitt skadelig av myndighetene.
